Betania Nannestad ble en ordnet pinsemenighet i 1939. Det hadde lang tid i forveien blitt drevet en fri forsamling på stedet.

1914-1935

Allerede i 1914 started noen venner med husmøter. De var døpt i den Hellige Ånd og ønsket å føre Guds verk frem under Åndens ledelse. Det var Ole Molstad som var grunnleggeren, og som stod i spissen for virksomheten. Den første tiden lignet det mest på menighetslinja til Erik A. Nordqelle. Tiden gikk og mange ble døpt og tillagt venneflokken. Noen ble døpt i Leirelva, noen i Lillestrøm, men de fleste reiste til T.B. Barratt i Oslo og ble døpt der.

I 1930 kom Hans Pedersen for å virke i bygda. Det var da det ble bestemt å ordne pinsemenighet med eget eldsteråd. Et møte ble holdt hos Hans Ruud på Rustad i Maura, hvor det ble valgt 4 eldstebrødre, Ole Molstad, Martin Slemdal, Hans Ruud og Jakob Bråten. Ole Molstad var menighetens grunnlegger, og første forstander. Ved den offisielle grunnleggelsen av pinsemenigheten leste forstanderen fra 2.Tim.2,19:  «Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenne sine!-og, Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet». Molstad stod i lang tid som forstander, han var også drivkraften da det første lokalet ble bygd i 1935. Før dette var det husmøter på Molstad, Rudstad, Kringlerenga, og Bråten på Bjørke.

1936-1969 

Forstander Molstad ble etterfulgt av Fridtjof Valton, Gudbrand Skjennum og Martin Slemdal. Slemdal som tok over som forstander 1943, og frem til 1955. Han var med i eldsterådet fra starten til han døde i 1979, altså i 49 år. Han var ikke den store taler på prekestolen, men menighetens dyktigste sjelesørger. Han hadde en spesiell tjeneste blant syke og sørgende mennesker, langt utover menighetens rekker. Slemdal var drivkraften da det andre lokalet ble bygget i 1950, mens det var Kåre Wiik som utførte byggearbeidene sammen med flere venner fra menigheten. På denne tiden var det en spesiell barne- og ungdomsvekkelse i Betania, hvor Holger Fjelstad var søndagsskolelærer og Margrethe og Martin Skjennum var ungdomsledere. Det ble også startet en barnemusikk som ble til stor velsignelse for menigheten. Mange av de som ble frelst i denne tiden er fortsatt aktivt med i Guds rikes arbeider flere steder i landet.

I 1955 tok Judith og Kåre Wiik over som forstanderpar. Kåre Wiik hadde tidligere reist som evangelist, og hadde vært forstander i Tromsø under krigen. De fikk en fin tid som forstanderpar i Betania gjennom 14 år, frem til 1969. Disse var ikke bare forstandere, men også meget aktive i misjonens tjeneste. Kåre var også en periode i Kenya og bygget bolig for en av våre misjonærer. Han har også en kirke i Kenya som er bygget ut fra hans tjeneste.

Fra 1968 og fremover fikk vi en fin tid i Nannestad, med ungdomsvekkelse både i Betania og Evangeliehuset. Det ble i et møte døpt 21 ungdommer. Det ble startet felles ungdomsmusikk, som etter hvert ble kjent over store deler av Sør-Norge. Martin Skjennum var leder for denne musikken inntil Arnold Ruud tok over. Det bør også nevnes at Lars Eik vikarierte en kort periode under Wiiks tid i Betania. Kåre Wiik sluttet som forstander i 1969. Da var det Edith og Asbjørn Fjeldbergs tur til å ta et tak. 

1969-1980

Edith og Asbjørn Fjeldberg var forstanderpar fra 1969-1980. I denne perioden var det mye aktiviteter med mange dyktige medarbeidere. Blant disse nevnes Steinar Skjennum og Svein Baraas. Det var også mange sterke innslag fra rehabelitetssenteret Ten Senter på Grindaker. Betania tok også initiativet til å innkalle alle trossamfunn i Nannestad i 1977 for å starte fellesmøter, disse har fungert. I perioden ble det også bygging. Vi fikk et tilbygg som gjorde lokalet større, kjøkken og peisestue i kjelleren. Også her gjorde Kåre Wikk mye av byggearbeidene, og ungdommene lagde peisestua.